Eg er ein unnasluntrar!

Nå skulle jeg egentlig vært på skolen og hatt jobbemøte med prosjektgruppa mi. Men veit du hva? Jeg kommer ikke til å dra, selv om det bare er fem minutter å gå, jeg har ingenting anna å gjøre og jeg har godt av litt frisk luft. For jeg er littegranne sint.

Det er ikke det at jeg misliker menneskene på gruppa mi, jeg syns de er fantastiske hele gjengen. Det kunne knapt vært bedre! Men, det er en ganske stor overgang å plutselig studere ved et nederlandsk universitet, hvor studentene blir tildelt studieplass i rent lotteri; og karakterer bare er noe om viser hvilke fag du har tatt. For selv om jeg innser at det sikkert er bra for liv og helse å senke kravene til arbeidet jeg leverer, og at "karakterene mine ikke forteller noe om hvem jeg er" (quote: ungdomsskoleklasseforstander Nadjvinski); så er jeg ambisiøs. Jeg vil ikke gjør det best, nødvendigvis, jeg vil bare gjøre det så bra som mulig; og det er ingenting som irriterer meg mer enn å måtte leverere fra meg noe jeg kunne gjort bedre. Da midtsemesterrapporten i prosjektet ble levert i dag, var jeg sånn halvveis fornøyd. Den ble ok, men kun fordi jeg satt oppe til halv fem i dag tidlig og satte sammen rapporten, korrekturleste, fant fram til kildene og satte inn bilder. Fordi ingen andre bryr seg. Og da tror jeg jaggu ikke at jeg bryr meg med å gå på skolen i dag.

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde dårlig samvittighet for å være litt sinna, for de har jobba hardt også. Likevel er jeg bittelittegranne irritert. Eller kanskje aller mest innmari trøttsinna.

Harald Eia er også litt trøttsinna i blant.