Så var det ikke en føljetong. Det var bare et innlegg som sluttet litt brått. Jeg som var så fullstendig forberedt på å lage en føljetong om hvordan ting kan falle ut av hodene våre, og så falt hele føljetongen ut av hodet mitt. The irony!
Men når noen ting faller ut av hodene våre, har hullene en tendens til å fylles opp med noe annet. Nye tanker og ideer, flere planer, andre meninger. Hos mange gamle mennesker, og en skummelt stor andel av de gamle menneskene jeg slekter på, faller mange ting ut som de helst skulle sett at ble hvor de var. Minner så vel som kunnskap faller ut av hodene deres som riskorn gjennom et dørslag (hater det når det blir for mye vann, hvorfor har ingen funnet på et risslag? Og hva har det å slå med dørene, eller slå i døra, eller slå noen i hodet med en dør, hva har det å gjøre med å sile av vann?). Noen velger da å finne på nye ting å tro på, som fyller de gamle hullene. Husker du ikke helt at du kjøpte den brevåpneren på coop Obs! forrige uke? Ingen fare! Vi finner på at den er en bursdagsgave du fikk på 30-tallet av en fjern kusine i Bangladesh. Eller noe annet eksotisk og spennende som gjør livet litt lysere når man snart har glemt at det bare var noe man fant på. Kanskje er det ikke så ille likevel, å bli senil. "Etter 60 år som pliktoppfyllende frimerkepåklistrer i Innfolden Kommuneadministrasjon, hvor han ikke gikk glipp av én eneste arbeidsdag, kunne herr Pettersen se tilbake på et innholdsrikt liv med tropetur på New Guinea, lianeklatring sammen med Tarzan og vennene hans, et knapt tiår som konge over den australske Gurdu-Hurdu-stammen, samt flere tiår med heroisk, farefull og spennende postflygning mellom Paris og Caseblanca, hvor han forøvrig forførte et utall vakre kvinner." Brought to you by Senile Dementia Inc.!
Og nå falt det litt ut av hodet mitt hva jeg skrev om. Jo! Nå husket jeg det, eller erstattet det med en ny idé, det er vanskelig å vite. Uansett, ettersom jeg fullstendig glemte hva jeg ville med føljetongen, har jeg funnet ut at jeg vil andre ting med bloggen. I stedet for å skrive om skumle ting der ute, og lage meg en kjempeavstand mellom dem og meg, så vil jeg skrive mer om skumle ting som er litt nærmere. Jeg syns fortsatt det passer perfekt inn i bloggformatet jeg allerede har opprettet; det er tross alt enda mer skummelt enn hva jeg tidligere har skribblet om, men jeg trøster meg med at det er få som noensinne har lest denne bloggen. Av dem har nok minnet om denne bloggen falt ut av hodene på de aller fleste allerede, og de resterende, som har orket å huske på bloggen all denne tiden, tror jeg at vil meg godt og ikke tar noe skade av å høre om mine skumleste sider. Jeg vet ikke engang om jeg er nevneverdig skummel.
Hm, kanskje dette ble en føljetong likevel. I så fall er det lov å kalle dette innlegget for "Dette er en føljetong (del 2)". Og forresten heter dørslag ikke dørslag fordi at mange mennesker får huller i hodene sine, som man da kan sile erter gjennom, hvis man slår dem med dører. Derimot heter dørslag nettopp dørslag fordi det kommer fra det tyske "Durchschlag", eller "gjennomslag"; altså noe å slå (vannet) gjennom (slik at bare maten blir igjen). Durchschlag kan forresten også bety kopi, men vi ville vel aldri funnet på å kalle en kopi for et dørslag. Samtidig ville det aldri falt oss inn å kalle krepsedyr for kreft, men tyskerne kaller kreft for Cancer og kreps for Cancer og kraft for Kräft som uttales kreft, så det er veldig styr å forklare en tysker som nettopp har lært seg norsk at man IKKE har vært på krefttrening, men på styrketrening, og at det ikke har noen verdens ting med kreps, krill eller krabber å gjøre.
